Fagopplæring som gjer deltakarene i stand til å fange opp og hjelpe personar som er i ei radikaliseringsprosess.
RVTS Vest si fagopplæring går over ni dagar, og deltakarane får opplæring om radikalisering og valdeleg ekstremisme som fenomen og prosess. Opplæringa inneheld kunnskap om radikaliseringsprosessar, om ulike ideologiar og ekstreme miljø i islamistisk og høgreekstrem kontekst, samt forståing av traumer, vald og ulik psykososial metodikk.
Deltakarane på fagoopplæringa vert mentorar, og får fordjuping i samtaleteknikk, risikovurderingsverktøy, kulturkompetanse og kultursensitive kommunikasjonsverktøy. I løpet av opplæringa blir dei også introduserte til tverretatlege kommunale samarbeidsmodellar, berekraftige diasporaprosjekt og møte med operative mentorar og mentee.
Fagopplæringa har som mål å utruste deltakarane med ei haldnings- og handlingskompetanse som gjer dei i stand til å fange opp og jobbe med personar som:
Målgruppa for utdanninga er personar som har kontaktflate opp mot sårbare unge, vaksne og deira pårørande.
Mentor kan brukast både i eit førebyggjande perspektiv, og til å hjelpe menneske ut av eit ekstremt verdsbilete eller ekstreme grupper og miljø.
Målgruppa for utskolerte mentorar frå RVTS Vest består både av personar som er sårbare for radikalisering og rekruttering til valdeleg ekstremisme, personar som allereie befinn seg i ein radikaliseringsprosess eller er ein del av ekstremistiske miljø, har vore framandkrigarar i irregulære konfliktar eller er barn av framandkrigarar. Våre mentorar skal kunne jobbe både på individ-, familie- og systemnivå.
På grunn av alt det vonde eg hadde opplevd av traumatiske erfaringar frå barndommen, mangla eg eit fundament. Det var som å segle i opprørt sjø utan å sjå land. Mentor var som ein fyrlykt som gav håp og retning og noko å navigere etter.
Det er mange ulike grunnar til at menneske søkjer seg til ekstreme grupper, men ein fellesnemnar er ofte ei oppleving av utanforskap, ubearbeidde traumer, psykisk uhelse samt låg grad av tilknyting til samfunnet. Her kan ein mentor spele ei viktig og avgjerande rolle både i eit førebyggingsspor og når det gjeld disengagement og de-radikaliseringsprosessar av personar som allereie er radikaliserte og tilhøyrer ekstremistiske grupper og miljø. Mentorar som er utskolerte frå RVTS Vest er tverrfaglege ressurspersonar som skal kunne jobbe miljøterapeutisk i operative saker eller vere ein ressursperson på sin arbeidsplass med særleg kompetanse på radikalisering og valdeleg ekstremisme som fenomen.
Det er mange ulike grunnar til at menneske søkjer seg til ekstreme grupper, men ein fellesnemnar er ofte ei oppleving av utanforskap, ubearbeidde traumer og psykisk uhelse.
Det er mogleg å bruke mentorar som allereie er heiltidsansatte i ei kommunal teneste, og som får frigjort x-antal timar i veka for å vere mentor. På ein slik måte kan ein ha eit større mentornettverk i kommunen. Å bruke allereie kommunalt tilsette er positivt med tanke på deira kjennskap til dei kommunale strukturane. Ein annan modell ser vi i Bergen kommune, som i 2016 oppretta ein større mentorbank med tilgang på 60 utskolerte mentorar med spisskompetanse på radikalisering beståande av mentorar frå kommune, frivillige organisasjonar og moskémiljø, som blir leigd inn på mellombelse kontraktar ved behov.
Ein tredje moglegheit er å lyse ut ei heiltids- eller deltidsstilling som mentor, og ha ein eller fleire personar som primært er tilsett som mentor.
Relasjonen mellom mentor og brukar er essensiell for framgangen i mentorarbeidet. I arbeidet med å finne riktig mentormatch er det dermed nyttig å finne nokon med felles plattformer, interesser eller erfaringar. I andre tilfelle kan matching på språk og etnisk tilhøyrsle vere det mest avgjerande.
Kjønn, bakgrunn, etnisk og religiøs tilhøyrsle, personlegdom, språk og alder er alle forhold som har stor betydning for den personlege kjemien mellom mentor og brukar. Det avgjerande for utveljing av mentor må vere interesse og om vedkommande er i stand til å vekke tillit hos den aktuelle brukaren.
Utdanninga vektlegg at deltakarane er personleg eigna, har relevant fagbakgrunn og jobbkontekst. Føresetnad for opptak er at tenester som søkjer har ein implementeringsplan for bruk av utlærte deltakarar; til dømes som miljøterapeutiske mentorar, medlem i kommunale ressursteam, radikaliseringskontaktar i politiet eller som ressurspersonar på sin arbeidsplass.
Mentorane kan ha behov for rettleiing i eit pågåande mentorløp. Dei kan til dømes oppleve situasjonar og dilemma der dei får behov for å diskutere med andre, og dei kan ha behov for rettleiing i relasjonsbygging eller intervensjonar og kartlegging knytt til psykisk uhelse, sterke emosjonelle uttrykk eller ekstreme ideologiar. Like viktig som den førebuande opplæringa, er dermed oppfølging medan mentorane er i gang med sitt arbeid. Oppfølginga kan enten føregå i regi av RVTS eller av kommunen.
Det er føremålstenleg at mentorane i same kommune, nabokommunar eller region har eit nettverk med faste møte der dei kan erfaringsutveksle, bryne seg på ulike case og få fagleg oppdatert påfyll.
I RVTS blei det første mentornettverket oppretta i region vest etter første kull på mentoropplæringa i 2015. Då opplæringa i 2017 opna for nasjonal deltaking, blei det utarbeidd eit forpliktande samarbeid med øvrige RVTS’ar - der utskolerte mentorar får tilbod om deltaking i regionale mentornettverk koordinert av dei ulike RVTS’ane avhengig av regional tilhøyrsle. Per dags dato tilbyr RVTS Vest mentornettverk for mentorar i Vestland og Rogaland, RVTS Midt for mentorar frå Møre og Romsdal og Trøndelag, RVTS Nord mentornettverk for mentorar i Nord, medan RVTS Sør, i samarbeid med Porsgrunn kommune, driv Mentornettverket i Vestfold/Telemark.
RVTS Vest vektlegg eigna og relevant fagleg bakgrunn i sine opptakskriterium.
Eit sentralt kriterium er at mentor har relevant jobbkontekst og erfaring frå sosialt og relasjonelt arbeid med barn, unge eller vaksne.
Mange mentorar som er utskolerte frå RVTS Vest si opplæring har ein sosialfagleg bakgrunn og er tilsette i til dømes Utekontakt, SLT (Samordning av Lokale rus- og kriminalitetsførebyggjande Tiltak), barnevern, flyktninghelse, NAV, rus og psykisk helse. Også imamar, psykologar, radikaliseringskontaktar i politiet, fengselsbetjentar i kriminalomsorga eller pedagogar, rådgjevarar og avdelingsleiarar på skule er ein del av mentorbanken.
Det blir arrangert årleg to mentoropplæringar. Søknadsskjema for å delta på opplæringa blir lagt ut på denne nettsida.
Opplæringa går over tre samlingar med totalt 9 dagar og kostar til saman 3000 kr per person. Det er avgrensa antal plassar. Betaling blir gjort i etterkant av opptaket. Det blir sendt ut faktura dersom det er fem personar eller fleire frå same arbeidsplass som deltek. Øvrige får tilsendt betalingslenke for betaling via kort eller VIPPS.
Under finn du lenker til regjeringa sin handlingsplan mot radikalisering og valdeleg ekstremisme, rettleiaren rettar seg mot aktørar i førstelinja på tvers av sektor og nivå samt RVTS sin kunnskapsportal om radikalisering og valdeleg ekstremisme, utveier.no.