Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
Ein gut som sit på golvet og held rundt seg sjølv

barnehage

Før og etterarbeid barnehagen

Her er ressursar til forarbeid og etterarbeid til dei ulike modulane.

1. Utviklingstraumer og barnesyn

Case:  

Gut 5 år

Snakkar lite og er ofte avvisande når andre prøver å få kontakt. Han blir lett aktivert og kan då reagere med å rope, slå og sparke. Dette skjer òg når du inviterer han inn i leik og aktivitetar som du trur han likar. Denne åtferda hans har blitt verre i det siste. Dei andre barna kjenner seg utrygge som følgje av dette, og du får telefonar frå fortvilte foreldre som ønskjer at du skal halde han unna barna deira. Dette gir personalet nokre etiske dilemma i spenningsfeltet mellom omsynet til det enkelte barnet og gruppa.

Forarbeid:  

Barnesynet er grunnmuren som kan gjere alle vaksne tryggare. Synet på barn er avgjerande for korleis barnet blir møtt, og i kor stor grad barnet oppfattar seg sjølv som eit sjølvstendig individ og som ein aktiv deltakar i barnehagen sitt samfunnsliv.

Barnesynet oppsummerer ei retning vi som barnehage har tru på – det som skal rettleie oss når vi møter barn som til dømes utfordrar oss ved å vere passive, utagerande eller lite tilgjengelege.

Etterarbeid:

Individuell øving: 

Neste gong du opplever ei krevjande situasjon i møte med eit barn, kan du prøve å vere medviten på korleis du tenkjer og korleis du møter barnet, kva du seier, og korleis du ser ut?

Lese: 

Barn og traumer | Psykologforeningen 

Traumeguiden.pdf (rvtssor.no) 

Følelsesmatrise. word..pdf 

Tilleggsressursar: 

Oppvekst med traumer - Utdanningsnytt

Kort presentasjon av Traumebevisst omsorg hos oss - Min barnehage

Digitalt grunnkurs - RVTS Sør 

2. Mentalisering, triggar- og stressreduksjon

Case:  

Amir 4 år

Amir er 4 år. Han har vakse opp i ein sårbar omsorgssituasjon og har vore vitne til vald i nære relasjonar over tid.

Amir viser ein del reaksjonar som dei tilsette opplever som utfordrande åtferd. Han reagerer med aggresjon og avvising når dei vaksne prøver å få kontakt. Amir er òg ofte i konflikt med andre barn. Han misforstår lett intensjonane til andre og kan reagere fysisk og verbalt dersom han opplever å bli utfordra.

Dette fører til at Amir ofte står utanfor det sosiale og faglege fellesskapet i barnehagen. Dei vaksne forstår ikkje dei sterke reaksjonane hans.

No har dei byrja å observere kvarandre i kontakten med Amir. Dei ser på triggarar og stress. Då skjer det noko.

Forarbeid:  

Etterarbeid:

Tilleggsressurser:  

3. Reguleringsstøtte - i situasjonen når det skjer

Case:  

Brage 3,5 år

Brage er 3,5 år. Foreldra til Brage står midt i eit konfliktfylt samlivsbrot. Dei vaksne ser at han strevar med samspel i barnehagen. Brage sin åtferd har vorte merkbart verre den siste tida. Han framstår ofte uregulert og reagerer gjerne emosjonelt og aggressivt på tilnærmingar frå dei andre barna og dei vaksne i barnehagen. Dette gjer at han ofte står utanfor det sosiale fellesskapet på avdelinga. Barnehagelæraren er fortvila over situasjonen, og ofte endar det med at Brage blir sendt ut i garderoben … I “kampens hete” gløymer dei vaksne kva han står i heime.

Kva trur du han treng for å kunne fungere og trivast på avdelinga?

Forarbeid:  

Etterarbeid:

Tilleggsressurser:  

 

4. Den regulerande leiken

Case:  

Amir 4 år

Amir er 4 år. Han har vakse opp i ein sårbar omsorgssituasjon og har vore vitne til vald i nære relasjonar over tid.

Amir viser ein del reaksjonar som dei tilsette opplever som utfordrande åtferd. Han reagerer med aggresjon og avvising når dei vaksne prøver å få kontakt. Amir er òg ofte i konflikt med andre barn. Han misforstår lett intensjonane til andre og kan reagere fysisk og verbalt dersom han opplever å bli utfordra.

Dette fører til at Amir ofte står utanfor det sosiale og faglege fellesskapet i barnehagen. Dei vaksne forstår ikkje dei sterke reaksjonane hans.

No har dei byrja å observere kvarandre i kontakten med Amir. Dei ser på triggarar og stress. Då skjer det noko.

Forarbeid:  

Etterarbeid:

Sjå filmen Den terapeutiske leiken åleine, og noter konkret kva du kan og vil gjere meir av.

Tilleggsressursar:

Kunnskapsgrunnlaget kjem.

5. Regulerande arbeidsmiljø og kritisk refleksjon

Case:  

Anne, pedagogisk leiar

Anne er pedagogisk leiar for 3-åringane i barnehagen.

Amos på 3 år er veldig urolig og spring mykje rundt på avdelinga. Han dyttar andre barn og skrik utan at dei forstår kvifor. Dei vaksne kjenner på motløyse fordi dei ikkje opplever at dei klarer å roe han. Dei har over tid fortalt om utfordringane dei står i på avdelingsmøte og møter forståing blant kollegaene sine. Likevel opplever dei situasjonen som fastlåst. Dei treng meir enn forståing – korleis kome vidare?

Det er då styrar tilbyr rettleiing med kritisk refleksjon.

Forarbeid:  

Etterarbeid:

  • Spørsmålsark - kritisk refleksjon. PDF. Skriv ut og bruk i hverdagen. 

Tilleggsressursar:

Kunnskapsgrunnlag:

  • Gurid Askeland (2006). Kritisk reflekterende – Mer enn å kritisere og reflektere, Nordisk sosialt arbeid, nr 2, vol 26  
  • Øen, Kristian. (2023). Inkludering i møte med utfordrende adferd. Doktorgrad.  
Sist oppdatert 23.10.2025