Høg førekomst
Undersøkingar viser ein svært høg førekomst av traumatiske belastningar i befolkninga, og mange treng hjelp (NKVTS, 2023).
Mange menneske blir utsette for potensielt traumatiserande hendingar gjennom livet. Dette kan vere enkeltståande hendingar som ei valdtekt, ulukke, naturkatastrofe eller terrorangrep. Mange blir også utsette for gjentatt traumatisering over tid, som psykisk og fysisk vald, alvorleg omsorgssvikt og krig (Terr, 1991).
Særleg alvorleg er det når barn opplever traumatiske belastningar i oppveksten.
Avhengig av hendingane sitt omfang og alvor, ser ein vanlegvis meir komplekse traumereaksjonar etter gjentatt traumatisering. Mens enkeltståande traumer kan føre til posttraumatiske stressreaksjonar som auka kroppslig aktivering, unngåing og gjenopplevingar av sterke sanseinntrykk, påverkar langvarig traumatisering sjølve tryggleiken av å vere i verda. Slike pågåande relasjonelle traumebelastningar verkar inn på personen sitt sjølvbilete, relasjonar til andre og evna til å handtere kjensler. Dette blir omtalt som komplekse posttraumatiske stressreaksjonar (WHO, 2019).
Traumatiske belastningar i oppveksten
Særleg alvorleg er det når barn opplever traumatiske belastningar i oppveksten. Dette påverkar barns utvikling på mange område, både biologisk og psykologisk. Slike konsekvensar blir omtalt som utviklingstraumer, der barnet både blir utsett for vedvarande traumatiske hendingar og manglar gode omsorgsbetingelsar. Barnet blir då ståande aleine med vonde opplevingar utan lært evne til å handtere dei (Nordanger & Braarud, 2017).
Belastande hendingar blir traumatiserande når dei overgår personen si evne til å ta inn over seg det som har hendt. Jo tidlegare traumatisering, jo større er konsekvensane for personlegheitsutviklinga, meiningsskaping og oppleving av samanheng. Vi snakkar derfor om eit kontinuum av traumelidingar frå posttraumatisk stressliding, til kompleks PTSD og komplekse dissosiative lidingar (Steele et al., 2017).
Kontakt
Digitale ressursar
- Flyktning.net
Ressursportal om asylsøkjarar og flyktningar .
- Frå flukt til fellesskap
Frå flukt til fellesskap er for deg som arbeider i barnehage, skule eller tenester som involverer barn, unge og deira familiar med fleirkulturell bakgrunn. Særleg familiar som har flukterfaringar.
- Hjelp til hjelperen
Hjelp til hjelparen er for leiarar og hjelparar som opplever stress, utbrentheit og fatigue på sin arbeidsplass.
Kompetanseprogram
- Kriseteamskulen – Styrk di beredskap
Kriseteamskulen er eit omfattande undervisningstilbod retta mot kommunar, spesialisthelsetenesta og frivillige.
Kronisk traumatisering og traumerelatert dissosiasjonVidareutdanning i kronisk traumatisering og traumerelatert dissosiasjon
- Meistrings- og stabiliseringsgrupper
Kompetanseprogram for kommunen om korleis drive meistrings- og stabiliseringsgrupper.
Rettleiarar
- Helsetenester til asylsøkjarar, flyktningar og familiegjenforente
Rettleiar for helsetenester til asylsøkjarar, flyktningar og familiegjenforente utarbeidd av Helsedirektoratet.
- Kommunal handlingsplan mot vald
Rettleiar for utvikling av kommunale handlingsplanar mot vald i nære relasjonar
- Psykisk helsearbeid barn og unge
Nasjonal rettleiar for psykisk helsearbeid barn og unge, utarbeidd av Helsedirektoratet.
Handlingsplanar
- Anerkjenning, ivaretaking og oppfølging av veteranar
Regjeringa sin tiltaksplan om anerkjenning, ivaretaking og oppfølging av veteranar (2024-2028)
- Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033)
Opptrappingsplanen viser regjeringa sin innsats for heile psykisk helsefeltet.
- Opptrappingsplan mot vald og overgrep mot barn og vald i nære relasjonar
Proposisjonen omhandlar regjeringa sin opptrappingsplan mot vald og overgrep mot barn og vald i nære relasjonar for perioden 2024–2028.