Barns medverknad i ulike sektorar

Barns medverknad i ulike sektorar

Oppvekstsektorens ansvar for barn og unges medverknad

Barnevernsreforma (2022) (bokmål) skal bidra til å styrke arbeidet med førebygging og tidleg innsats i kommunane. Måla i barnevernsreforma kan berre nåast gjennom endringar i heile oppvekstsektoren, og barnevernsreforma blir derfor ofte omtalt som ei oppvekstreform. For at kommunane skal lukkast med dette arbeidet må ein sikre at det blir lagt til rette for barn og unges medverknad.

Foreldreansvar og barns medverknad

Sjølv om barn har eigne rettar til medverknad treng alle tenester som jobbar med barn og unge å vite kven som har foreldreansvar og kva dette inneber. Foreldreansvar betyr at det er foreldres plikt å bestemme over barnet i personlege forhold, og ivareta dette ut frå barnets behov og interesser. Barnets meiningar skal tilleggjast aukande vekt etter kvart som det blir eldre. Dette er forankra i Lov om barn og foreldre (barnelova) – Kapittel 5.

Helse

I pasient- og brukarrettslova, kapittel 4 (bokmål) finn vi spesifikke rettar for informasjon og samtykke til barn og unges helsehjelp i Noreg. I kapittel 6 finn vi barns særlege rettar, blant anna at foreldre pliktar å medverke til at barnet deltek i helsekontroll.

Helsestasjon, skulehelsetenesta og helsestasjon for ungdom skal sikre at barn og ungdom blir høyrde, involverte og får innverknad på individ- og systemnivå. (Brukarmedverknad: Helsestasjon, skulehelseteneste og helsestasjon for ungdom skal sikre brukarmedverknad – Helsedirektoratet (bokmål)) Tenestene skal arbeide for at barn og unge opplever at deira erfaringar og innspel opplevast som reelle når avgjerder blir tatt opp og nye tiltak skal utformast både på individ- og systemnivå:

• På individnivå betyr brukarmedverknad å lytte til det barnet og ungdommen seier og ta dei med på råd i saker som angår dei sjølve.
• På systemnivå betyr brukarmedverknad f.eks. at representantar for barn og ungdom blir involverte i utforminga av tenesta. 

Psykisk helsevern

Ifølgje nasjonal rettleiar psykisk helsearbeid barn og unge (2023) (bokmål) har kommunen ansvar for å ha oversikt over faktorar som påverkar oppvekstvilkår og den psykiske helsetilstanden til barn og unge. Kommunen skal sørge for systematisk medverknad frå barn og unge ved planlegging og utvikling av helsefremjande tiltak og psykisk helsetilbod til barn og unge i kommunen.

Nokre gonger treng barn og unge hjelp av spesialisthelsetenesta for sin psykiske helsetilstand. Barn og unge har rett til å seie si meining om dei ønskjer behandling eller ikkje, men viss ein er under 16 år, har foreldra eller den som har foreldreansvar, som hovudregel rett til å seie ja eller nei til at du får behandling.

Les meir om rettar for barn og unge i psykisk helsevern i Helsedirektoratets brosjyrar:

• Rettar i psykisk helsevern for deg under 16 år (PDF) (bokmål).
• Rettar i psykisk helsevern for deg mellom 16 og 18 år (PDF) (bokmål). 

Taushetsplikt

Barn og unge har rett til teieplikt om sine personlege forhold på lik linje som vaksne. Hovudregelen er at foreldre har rett til informasjon om barnets helsetilstand og andre teiepliktige opplysningar om barnet, for å kunne ta velinformerte avgjerder på vegner av barnet. Det finst unntak der det ikkje vil vere til barnets beste å informere barnet. Etter pasient- og brukarrettslova § 3-4 (bokmål) har ikkje foreldra rett til informasjon når tungtvegande omsyn til barnet talar mot det, uavhengig av kor gammalt barnet er. Foreldre som ikkje er informerte kan heller ikkje samtykke til helsehjelp. Dersom barnet er under 12 år kan helsepersonell ta avgjerder som er heilt nødvendige og ikkje for inngripande.

Skule

Elevane sin rett til medverknad er beskriven i ny opplæringslov §10-2: «Elevane har rett til medverknad i alt som gjeld dei sjølve etter denne lova, og har rett til å ytre meiningane sine fritt. Elevane skal bli høyrde, og det skal leggjast vekt på meiningane deira etter alder og modning».

Den nye opplæringslova, som trer i kraft 1. august 2024, har endringar som gjeld elevens beste, medverknad, foreldresamarbeid og skoledemokrati. Dette må sjåast i samanheng med Grunnlova §100, som omtalar retten til ytringsfridom, §104, som omtalar barns menneskerettar, og FNs barnekonvensjon artikkel 12 (PDF) (bokmål) som beskriver barnets rett til å gi uttrykk for si meining. Elevens beste skal vere eit grunnleggande omsyn ved alle handlingar og avgjerder som gjeld elevar. Elevens beste er beskriven i ny opplæringslov §10-1.

• Barns rett til medverknad (bokmål) 
• Medverknad (bokmål) 

Barnehage

I rammeplan for barnehagen (bokmål), kapittel 4 er barns medverknad beskriven. I barnehagen skal ein legge til rette for, og oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens daglege verksemd. Dette er i tråd med barnehagelova (bokmål) si ivaretaking av barnas behov for omsorg og leik, § 3, som omtalar barnas moglegheit for deltaking og vurdering av barnehagens verksemd, og FNs barnekonvensjon artikkel 12 som beskriver barnets rett til å gi uttrykk for si meining. Alle barn skal få erfare å få innverknad på det som skjer i barnehagen.

Barnevern

Barns rett til medverknad i kontakt med barnevernet går fram av Lov om barnevern § 1-4:

Forskrift om barns medverknad i barnevernet (bokmål) utdjupar korleis barn og unges medverknad og innverknad i kontakt med barnevernet skal forståast: 

Tillitsperson

Eit barn kan få høve til å ha med seg ein tillitsperson i møter med barnevernet.

Formålet med tillitsperson er å gi barnet ein tryggleik slik at hen lettare kan gi uttrykk for sine synspunkt i eiga barnevernssak. Dette følgjer av barnevernslova §1-4 tredje ledd. Tillitspersonen kan påleggjast teieplikt.

Les meir om tillitsperson i Forskrift om barns medverknad i barnevernet, kapittel 3 (bokmål).

Partsrettar i barnevernet

I barnevernslova kapittel 12 er saksbehandlingsreglar, samt barn og foreldres partsrettar beskriven. I § 12-3 står det: