Vi bruker informasjonskapslar
Vi bruker informasjonskapslar for at nettsidene våre skal fungere.
Les meir om informasjonskapslane våre
Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
logo rvts vest
Ein mann som sit og tenkjer.

Kva skjer i oss når vi møter menneske som ber på sterke historier?

Som hjelpere møter vi menneske som ber på sterke historier, og vi kan oppleve situasjonar som gjer særleg inntrykk. Kva skjer i oss då?

Jorunn Helle
Publisert 15.01.2025
Sist oppdatert 02.05.2025

Å høyre sterke historier med grufulle skildringar kan vere overveldande. Nokre gonger høyrer vi detaljar frå tortur eller overgrep. Dette kan skape kraftige kjenslemessige reaksjonar hos oss. Andre gonger blir vi utsette for svært ubehagelege situasjonar. Vi kan vere vitne til utagering, oppleve utskjelling eller vere vitne til sjølvskading eller sjølvmordsforsøk.

Behov for å dela 

Ein vanleg reaksjon er å finne vår næraste kollega eller å «øse ut av oss» i lunsjen, utan å spare på detaljane. Ofte gjer vi dette utan å tenkje på om det passar, eller korleis det verkar på kollegaene våre. Dette kallast sliming. Sliming skildrar korleis vi overveldar kvarandre ved å dele for mange detaljar for fort, samstundes som mottakaren av historia er uforberedt.

Dette er naturleg, og handlar ikkje om at vi er uprofesjonelle eller burde tole det betre. Vi treng å kunne dele, og bør ha moglegheit til det, men det er ikkje naudsynt å dele dei verste detaljane. Det finst betre metodar.

Ei kvinne som sit ved sida av ei gråtande jente.
Å høyre sterke historier med grufulle skildringar kan vere overveldande.

«Low Impact Disclosure» 

Ein metode for dette kallast Low Impact Disclosure (deling med låg effekt) og inneheld fire trinn.

  1. Først må du bli klar over i kva situasjonar og med kva detaljnivå du deler historier. Er det naudsynt med alle detaljane?
  2. Deretter åtvarar du den du vil dele med. Fortel at du har noko vanskeleg eller traumatisk du har behov for å dele.
  3. Be om løyve. Spør om lov til å dele, og om det passar no. Då gir du den andre moglegheit til å setje grenser.
  4. No bestemmer du deg for kor mykje du skal dele. Det er ikkje naudsynt å dele dei verste detaljane for at det skal vere til hjelp for deg. Fortel i overskrift kva du har høyrt eller opplevd. Ha fokus på tankane og dei kjenslemessige reaksjonane det har skapt i deg. På den måten får du hjelp til å sortere og bearbeide sterke inntrykk. Samstundes ivaretek du kollegaene dine og unngår å skape dei same sterke reaksjonane hos dei.

Det er viktig å ha eit godt arbeidsmiljø som ivaretek den enkelte og gir rom for å kunne dele sterke inntrykk, men det er også viktig å lage gode rammer for dette. Har ein det, vil det kunne bidra til å førebyggje både sekundærtraumatisering og utbrentheit.

Relevant:

Hjelp til hjelperen – ressursside for ledere og hjelpere som opplever stress, utbrenthet og fatigue på sin arbeidsplass.